2011

9. november inviterer Statens Landbruksforvaltning til fagseminar med internasjonal deltagelse om maktforholdene i verdikjeden for mat. Hensikten er å bringe et europeisk perspektiv inn i debatten.

Den komande meldinga til Stortinget om landbrukspolitikken kan skapa ny merksemd om produksjonsmåla. Eit intervju med pensjonist Svein Robbestad gjev eit mogeleg relevant glimt frå landbruksforskinga på 1960-talet.

Driftsoverskudd i tilleggsnæringer økte fra 2005 til 2008, men det var en nedgang i 2009. Det er et av hovedfunnene i denne artikkelen som ser på omfang, utbredelse og betydning av tilleggsnæringer.

Mange har hevda at auka produksjonsomfang er vegen å gå for å forbetre lønsemda i mjølkeproduksjonen. Ei undersøking som NILF har gjort hjå føretak med 30-70 årskyr, viste at lønsemda i åra 2006-2008 var svakare på desse føretaka enn hjå ei gruppe samdrifter med same produksjonsomfanget og hjå ei gruppe mindre einskildbruk. Lønsemda var målt som lønsevne per time og familiens arbeidsforteneste per årsverk. Dei store einskildbruka hadde høgare kapitalkostnader og fekk mindre tilskot per produsert eining enn samdriftene og dei mindre einskildbruka. Undersøkinga viste at mellom dei store einskildbruka hadde bruka med mjølkerobot dårlegare lønsemd enn bruk utan robot.

Foreløpige tall fra IMF viser at prisen på matråvarer har økt med 6,8 prosent i desember 2010. Dette er fem prosent mer enn i forrige måned. Prisøkningen på matråvarer for samme periode i fjor var på 1,8 prosent. Prisøkningen skyldes økning i priser på blant annet mais, hvete og soyabønner, samt storfekjøtt og svinekjøtt. IMFs prisindeks nærmer seg samme høyder som sommeren 2008, og ligger kun 2 prosent under nivået i juni 2008. De internasjonale prisene på enkelte varer fortsetter imidlertid å gå ned. F.eks. har prisen på appelsiner gått ned med 12,1 prosent den siste måneden.

Fra desember 2009 til desember 2010 gikk forbrukerprisindeksen for mat og alkoholfrie drikkevarer ned med 0,5 prosent. Forbrukerprisindeksen for mat og alkoholfrie drikkevarer var imidlertid uendret fra november 2010 til desember 2010. Til sammenligning økte den totale konsumprisindeksen i samme periode med 1,1 prosent (fra november til desember 2010). I løpet av de siste 12 månedene (desember 2009 til desember 2010), har den totale konsumprisindeksen økt med 2,8 prosent.

Bruk som investerer i driftsbygninger og teknisk utstyr i driftsbygninger oppnår økt volum og større inntekter i tiden etter investeringsåret, men investeringen forårsaker også kraftige driftsmessige forstyrrelser i investeringsåret som setter brukene kraftig tilbake. Det tar flere år å ta igjen den tapte utviklingen på for eksempel vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk - også kalt jordbruksinntekten. Det viser en ny spesialgransking.

Nye beregninger av kjøttforbruk viser at vi spiser ca 50 kg kjøtt årlig, dette tilsvarer ca 138 gram kjøtt per dag per innbygger. Tidligere har kjøttforbruket vært anslått til ca 78 kg. Dette viser beregninger utarbeidet av NILF på basis av tallmateriale fra bl.a. kjøttbransjen, handelen og landbruksforvaltningen.

Det internasjonale pengefondets (IMF) nominelle indeks for internasjonale matråvarepriser har økt med 27,5 prosent i 2010. I første halvdel av 2010 gikk prisene noe ned, men fra juli har det vært stor økning i enkelte matråvarepriser. Denne økningen har ført til at IMFs internasjonale råvareindeks nærmer seg samme nivå som under pristoppen i 2008.

Nordnorske gårdsbruk økte produksjonen, og oppnådde høyere priser på produktene i 2009. Dette førte til økte produksjonsinntekter, men kostnadene økte også mye. Rentenedgang bidro til at familiens arbeidsfortjeneste per årsverk økte med 21 %. Større investeringer på nordnorske gårdsbruk enn på lenge, tyder på økt optimisme blant gårdbrukerne i landsdelen.

Jordbruksfradraget er et betydelig virkemiddel i landbrukspolitikken og har stor økonomisk betydning for den enkelte bonde. I Totalkalkylen regner Budsjettnemnda for jordbruket med at verdien av jordbruksfradraget utgjør 954 millioner kroner i inntektseffekt i 2010. Det er mer enn samlet verdi av produsert saue- og lammekjøtt. Verdien økte kraftig fra 444 millioner kroner i 2001 til 803 millioner kroner i 2007. For samfunnet og bøndene er effekten avhengig av hvilke tilpasninger skattefradraget fører til. Det er grunn til å regne med at bondens og jordbrukshusholdningens økonomiske tilpasninger blir påvirket på flere måter.

Totalproduktiviteten i norsk jordbruk auka med 37 prosent frå 1990 til 2009, eller 1,65 prosent per år. Dette kjem fram i eit nyleg publisert notat som er del av eit større prosjekt om produktivitet og konkurranseevne i jordbruket. Totalproduktiviteten tek omsyn til utvikling i produktmengder og alle innsatsfaktorar (arbeid, kapital og ikkje-varige innsatsfaktorar).

Foreløpige tall fra IMF viser at den internasjonale matråvareprisindeksen har økt med 3,6 prosent i januar 2011. Veksten har avtatt noe sammenliknet med desember, da prisene økte med 6,8 prosent. Prisen på storfekjøtt, svinekjøtt, mais, hvete og soyabønner står for en stor del av prisøkningen i matråvareindeksen. IMFs matråvareprisindeks har nå passert det høyeste nivået under prisoppgangen i 2008, og ligger 5,44 prosent over prisnivået i juni 2008. Internasjonale priser på ris, kyllingkjøtt og olivenolje har imidlertid gått ned i januar 2011.

Jordbruksinntekta, målt i vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk, var på kr 197 000 i middel per bruk for Vestlandet i 2009. Det var ein auke i produksjonsinntektene for dei fleste driftsformene, men stor kostnadsauke på kraftfôr og gjødsel reduserte resultatet, særleg for kraftfôrbaserte produksjonar.

SSB sin konsumprisindeks for januar 2011 viser en generell prisnedgang på 0,5 prosent, der prisen på klær og sko gikk ned med 9,8 prosent. Forbrukerprisen på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk ned med 1,9 prosent. Samtlige hovedgrupper av mat og drikke hadde en prisnedgang i januar, der fisk og frukt/grønnsaker hadde den største prisnedgangen med 3,5 prosent.

Ein ny NILF-rapport ser på korleis handelsrestriksjonane står i høve til internasjonalt regelverk og korleis styresmaktene konkret har arbeidd med å fjerne restriksjonane og forenkle handelen.

Landbruks- og matdepartementet vedtok i 2010 å føreta ein gjennomgang av instituttsektoren som er underlagd departementet, med tanke på struktur, rollefordeling og organisering. Den 3. februar 2010 heldt NILF eit seminar om LMD sin instituttgjennomgang.

Trønderske bønder hadde i gjennomsnitt en økning i familiens arbeidsfortjeneste per årsverk på kr 42 000 fra 2008 til 2009. De fleste produksjoner i Trøndelag hadde økning i driftsresultatet i 2009 sammenlignet med året før. Størst framgang hadde bruk med ammeku. Samdriftene har fortsatt bedre resultat enn enkeltbrukene, men forskjellen er mindre enn tidligere. Sammenlignet med Jæren har trønderbonden fortsatt et stykke å gå med tanke på effektivitet i produksjonen. Undersøkelsen viser også sterk vekst i byggekostnadene i jordbruket.

Hva vil sikre tilstrekkelig matproduksjon samtidig som miljøet ivaretas? Vil det være det intensive industrilandbruket eller småskalalandbruket basert på agroøkologi? Dette er hovedtemaene for seminaret som Oikos arrangerer i samarbeid med blant andre NILF.

SSB sin konsumprisindeks for februar 2011 viser en generell prisøkning på 0,4 prosent. Forbrukerprisen på mat- og alkoholfrie drikkevarer økte med 2,7 prosent. Dette er den kraftigste prisøkningen på mat- og alkoholfrie drikkevarer som NILF har registrert siden indeksen ble utarbeidet i 1998. Blant matvarene var det grønnsaker og frukt som økte mest.

International Comparative Rural Policy Studies (ICRPS) arrangerer kvart år ein to veker lang sommarskule med temaet «comparative rural policy». I år vert denne halden i Noreg.

Klimagassutslippene fra norsk landbruk bestemmes av beslutninger på gardsnivå. NILF er en sentral part i prosjekt hvor det skal lages en modell for å beregne nettoutslipp av klimagasser på gardsnivå. Modellen skal være kjernen i et beslutningsstøtteverktøy for lavere klimagassutslipp på gardsnivå.

De økologiske mjølke- og sauekjøttprodusentene i Norge har de siste årene oppnådd et betydelig bedre økonomisk resultat per årsverk enn tilsvarende konvensjonelle bruk, ifølge driftsgranskingene i jordbruket.

Foreløpige tall fra IMF viser at den internasjonale matråvareprisindeksen økte med 5,3 prosent i februar 2011. Samlet sett har indeksen økt med 9,3 prosent de siste tre månedene. Råvareprisen på mais, hvete og svinekjøtt økte mer enn gjennomsnittet for øvrige matråvarer.

Professor i bygdesosiologi Reidar Almås ved Norsk senter for bygdeforskning har fått utnemninga til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Nettoinvesteringane til bøndene frå Jæren auka med over 50 % frå 2008 til 2009. Av åtte regionar i Noreg, hadde bøndene frå Jæren framleis det høgaste inntektsnivået i 2009, men inntektene gjekk noko ned frå 2008.

Budsjettnemnda for jordbruket har avgitt grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene 2011. Materialet består av tre utredninger.

Foreløpige tall fra IMF viser at den internasjonale matråvareprisindeksen gikk ned med 2,7 prosent i mars 2011. Råvareprisen på hvete og sukker gikk mer ned enn gjennomsnittet for øvrige matråvarer. Prisene på storfekjøtt, kyllingkjøtt og lammekjøtt har økt noe. Samlet sett har indeksen økt med 0,7 prosent de siste tre månedene.

Forrige måned var det rekordøkning i norske forbrukerpriser og det var derfor knyttet spenning til hvorvidt prisøkningen ville forsette i mars. SSB sin konsumprisindeks for mars 2011 viser en generell prisøkning på 0,3 prosent, noe som i hovedsak skyldes økte priser på klær og sko. Forbrukerprisen på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk imidlertid ned i mars med 0,7 prosent. Nedgangen skyltes reduserte priser på fisk, kjøtt og meierivarer, mens prisen på egg samt grønnsaker og frukt økte.

NILF researchers have been central in a new book, Towards Sustainable Rural Regions in Europe, about sustainable regions in Europe.

Fleire NILF-forskarar har medverka i ei ny bok, Towards Sustainable Rural Regions in Europe, om berekraftige rurale regionar i Europa.

NILF-forsker Frode Veggeland har utarbeidet en rapport om hvordan Norge er tilknyttet EU på mat- og landbruksfeltet og hvilken betydning denne tilknytningen har for norsk politikk. Rapporten viser hvordan Norge er tett integrert med EU på matfeltet, til tross for at landbrukspolitikk ikke er en del av EØS-avtalen. Arbeidet er et bidrag til Europautredningen.
 

Etter en liten nedgang i mars har den internasjonale matråvareprisindeksen oppdatert av Det internasjonale pengefondet (IMF) gått opp med 3,4 prosent i april. Prisen på svinekjøtt økte med hele 13,9 prosent. Samlet har de fleste prisene på matråvarer steget. Unntaket er ris som hadde en svak prisnedgang. Internasjonale gjødselpriser for noen utvalgte gjødselslag har gjennomsnittlig økt med 7,4 prosent. Sterk krone fører imidlertid til at effekten av økte internasjonale priser vil dempes noe i Norge.

I mai gikk Det internasjonale pengefondets (IMF) matråvareindeks ned med 2,0 prosent. Råvarer som hadde en negativ prisutvikling var blant annet storfekjøtt, mais, sukker og rapsolje.

Budsjettnemnda for jordbruket har avgitt grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene 2011. Materialet består av tre utredninger.

Dårlig vær for kornet gjorde at inntekten fra jordbruk falt kraftig på mange bruk fra 2008 til 2009. Til tross for at bøndenes lønnsinntekter fra arbeid utenfor gården viste fortsatt vekst, gjorde økte kostnader at nettoinntekten i jordbruket gikk ned med 5 prosent.

SSBs konsumprisindeks for mai 2011 viser en prisnedgang på 0,2 prosent. Forbrukerprisene på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk imidlertid opp med 0,6 prosent, denne økningen skyldtes blant annet økte priser på kjøtt.

Rapporten fra prosjektet «Alternative distribusjonsformer for ferske meierivarer i et miljø- og klimaperspektiv» er avsluttet og rapport oversendt SLF. Rapporten har ingen entydig konklusjon om hvilken distribusjonsform som er mest miljøvennlig, men peker på en rekke faktorer som kan ha stor betydning for mer miljøvennlig distribusjon.

Styret i NILF har tildelt forskar, dr.polit. Frode Veggeland opprykk frå forskar II til forskar I etter at ein vitskapleg komité fann Veggeland kvalifisert for opprykk.

En endring i kravet om spredeareal per gjødseldyrenhet kan få store konsekvenser for jordbruket i Rogaland. Svært mange bruk har allerede i dag mangel på spredeareal, særlig i de husdyrtette områdene på Jæren. Økes kravet til spredeareal til svensk nivå, 6,4 dekar per gjødseldyrenhet, vil det kreve en reduksjon i husdyrholdet tilsvarende nesten hele dagens svinehold i fylket.

En undersøkelse av gårdsbasert entreprenørskap viser at gårdbrukernes tilknytning og bakgrunn fra landbruk og gårdsbruk påvirker viktige deler av entreprenørskapsprosessen. Dersom det er ønskelig med mer offensiv, bevisst og rask satsing på gårdsbasert entreprenørskap, burde flere entreprenører oppmuntres til å begynne som gårdbrukere, enn motsatt, oppsummerer undersøkelsen.

SSBs konsumprisindeks for juni 2011 viser en prisnedgang på 0,4 prosent. Forbrukerprisene på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk ned med 0,7 prosent. Dette skyltes bl.a. en prisnedgang på meierivarer og på kjøttvarer. I løpet av de siste 6 månedene har forbrukerprisene på mat og alkoholfrie drikkevarer økt med 1,7 prosent.

IMFs matråvareindeks gikk ned med 3 prosent i juni. Dette skyldes en generell nedgang for alle hovedkategorier med unntak av sukker og appelsiner. Sjømat viste størst prosentvis nedgang med 14,5 prosent.

Bombeeksplosjonen 22. juli ristet NILFs hovedkontor og inngangsdørene i første etasje sprakk. De ansatte i NILF som var på jobb ble rystet, men kom fra det hele i god behold.

Våre tanker går til de etterlatte etter tragediene i regjeringskvartalet og på Utøya.

IMFs matråvareindeks gikk ned med 0,7 prosent i juli, men det er store variasjoner mellom ulike matråvaregrupper. Prisen på svinekjøtt har økt og har hatt en nesten sammenhengende prisøkning siden november i fjor.

I følge SSBs konsumprisindeks økte forbrukerprisene på mat- og alkoholfrie drikkevarer med 2,3 prosent fra juni til juli. Til sammenligning gikk SSBs konsumprisindeks totalt ned med 0,2 prosent, der nedgangen forklares med bl.a. reduksjon i prisene på klær og sko (-6,2 prosent).

Steve Muchiri, president i samarbeidsorganisasjonen for østafrikanske bønder, var tirsdag på besøk i NILF for å diskutere jordbruk i det østlige Afrika og Norge. Han besøker Norge i forbindelse med Norfunds sommerkonferanse som har jordbruk og jordbruksrelatert industri i Afrika som tema.

Investeringer i landbruk og i verdikjeden for mat- og landbruksprodukter kan være en viktig vei til utvikling og økonomisk vekst i Afrika sør for Sahara. I tillegg til å være lønnsomme må slike investeringer skape sysselsetting og samtidig ivareta lokale rettigheter og eiendomsretten til jorda for lokalbefolkningen for å fremme utvikling.

Ifølge totalkalkylen for jordbruket prognoseres tilnærmet uendret årsverksinntekt i jordbruket  fra 2010 til 2011. Årsverksinntekten, dvs. vederlaget til arbeid og egenkapital, er beregnet til 226 300 kr i 2011 mot 225 600 kr i 2010, dvs. opp 700 kr.

Om lag 50 studenter og forskere deltok på sommerskole om politikk og distriktsutvikling som ble arrangert av NILF i samarbeid med UMB.

Føresetnadene for utrekningane som er gjort i Klimakur 2020 er ikkje godt nok dokumenterte. For å sikre målretta klimatiltak i landbruket er det difor behov for meir forsking på mellom anna produksjon av biokull.

Folk flest er mer opptatt av fellesgoder som for eksempel kvaliteten på maten og dyrevelferd enn billig mat. Det viser en spørreundersøkelse gjennomført ved NILF.

I følge SSBs konsumprisindeks gikk forbrukerprisene på mat- og alkoholfrie drikkevarer ned med 2,1 prosent fra juli til august. Til sammenligning gikk SSBs konsumprisindeks totalt ned med 0,6 prosent. Det var lavere priser på mat og flyreiser som bidro mest til denne nedgangen, og det var prisene på fisk og friske grønnsaker som sank mest.

IMFs matråvareindeks gikk opp med 0,8 prosent i august. Det var prisene på korn og kjøttråvarer som økte mest. Hveteprisen gikk opp med 7,6 prosent, men også ris og mais hadde en merkbar prisoppgang. Engros- og produsentpriser på enkelte kjøttslag er korrigert 14.09.2011 kl 13.00.

Enkelte forhold er nå avklart på politisk hold i departementet, mens prosessen går videre på andre viktige områder.

I ei undersøking av 7 samdrifter og 3 enkeltbruk i Hordaland er økonomien på mjølkeproduksjonsbruk som bygde ut i perioden 2005 til 2008, undersøkt med tanke på budsjett, økonomiske resultat og sosiale forhold. Undersøkinga viser store variasjonar mellom produsentane.

Usikre utslippsberegninger har konsekvenser for beregninger av rensekostnader ved spredning av husdyrgjødsel. Det viser analyser gjennomført av NILF i forbindelse med innføringen av nye miljøvennlige spredningsmetoder.

Mat og Industri 2011 viser at norske matindustribedrifter har positive forventninger til inneværende år. Dette til tross for en del utfordringer knyttet til økende konkurranse på hjemmemarkedet, økte lønnskostnader og svakt negativ utvikling i verdiskaping. Forventningene tyder på tro på næringens tilpasningsevne.

I følge SSBs konsumprisindeks økte forbrukerprisene på mat- og alkoholfrie drikkevarer med 1,1 prosent fra august til september. Til sammenligning økte SSBs konsumprisindeks totalt med 0,9 prosent, der økningen forklares med prisoppgang på klær (opp 12,5 prosent).

IMFs matråvareindeks gikk ned med 3,3 prosent i september. Prisen på svinekjøtt gikk ned med hele 14,0 prosent, men også prisen på mais, oljer og sukker gikk betydelig ned. FAO melder at prisnedgangen skyldes global økonomisk nedgang og gode avlinger, særlig i svartehavsregionen. Også sterk amerikansk dollar bidrar til å dempe den globale etterspørselen etter matråvarer.

Ekstrarekninga for matkonsumentane i Noreg er stor. Hovuddelen skuldast høgt kostnadsnivå i distribusjon og fastsett importvern av omsyn til norsk matproduksjon og industri. Det er vanskeleg å påvise konsekvens av maktutøving utover den makta politikarane har over fastsetjing av importvern og marknadsreguleringstiltak, viser ei samling artiklar om verdikjeda for matvarer i Noreg.

Ivar Pettersen svarte på spørsmål om matpriser i Nationen. Dette skjedde i forbindelse med artikkelsamlingen om verdikjeden for matvarer som ble presentert denne uken.

Regjeringa ønskjer at 30% av husdyrgjødsla skal brukast til å produsera biogass innan 2020. Om dette målet skal nås må rammevilkåra forbetrast.

NILF følgjer arbeidet i OECDs nettverk om verdikjedene for matvarer – The OECD Food Chain Network. Les Lampros Lamprinakis’ korte utgreiing frå det andre møtet i nettverket her (på engelsk).

Kurset i landbruksøkonomi gir god nytte for gardbrukarar og man behøver ikkje vere i økonomisk krise for å ha nytte av kursdagen. Det skriv Norsk Landbruk om kurset "Når gjelda øker og regningsbunken vokser" som NILF og Økonomiforbundet fagtjenester er arrangørar av.

Prisene gikk ned med 0,1 prosent i oktober i følge den totale konsumprisindeksen fra SSB. Størst prisnedgang var det innen post- og teletjenester med en nedgang på 1,1 prosent. Konsumprisindeksen på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk ned med 0,5 prosent. Blant hovedgruppene innen mat- og alkoholfrie drikkevarer var nedgangen størst på meierivarer med en prisnedgang på 1,1 prosent. Prisindeksen på kjøtt økte imidlertid med 1,5 prosent, men det er store forskjeller på de ulike kjøttslagene.

Det internasjonale pengefondet (IMFs) matråvareindeks gikk ned med 5,6 prosent i oktober, og dermed fortsatte nedgangen fra september, da prisindeksen gikk ned med 3,5 prosent. Økonomisk usikkerhet og gode avlinger er hovedårsaken til prisnedgangen.

Matkjedeutvalet avgrensa arbeidet sitt slik at den typiske konkurransepolitikken og landbrukspolitikken fall utanfor.

Direkte tilbakemeldingar er viktigaste grunn for å selje gjennom Bondens marknad, opplyser tilbydarar. I ein ny artikkel har NILF-forskarar sett nærare på kvifor verksemder sel på Bondens marknad samt kjenneteikn og skilnader på verksemder ut i frå dei motiva dei hadde til å selje.

For både avlingar, økonomiske resultat og prisar var det større variasjon mellom verksemder enn frå år til år innan same verksemd. Det viser ein ny studie der forskarar har undersøkt rekneskapsdata for verksemder innan jordbruk og lakseoppdrett.

Reiser meldinga om landbruks- og matpolitikken dei sentrale utfordringane og spørsmåla for landbruket og for landbruks- og matpolitikken dei komande åra, og tilviser meldinga dei riktige løysingane og retningane? Det er mellom spørsmåla som eit forskarpanel skal søkje å svare på i eit seminar på Høgskolen i Nord-Trøndelag måndag 16. januar 2012.

NILF har oppdatert selvforsyningsberegningene for 2010 og den er 46 prosent. NILF har også regnet ut andelen av maten som er produsert i norsk jordbruk på norske fôrråstoffer for perioden 2000 – 2010. Det er en svak tendens til økende andel import av fôr til norske dyr.

Den totale konsumprisindeksen fra SSB viser uendrede priser i november. Prisen på mat og alkoholfrie drikkevarer gikk imidlertid ned 0,6 prosent. Innen hovedgruppene av mat- og alkoholfrie drikkevarer var prisnedgangen størst på frukt og grønt med en reduksjon på 6,0 prosent.

Det glade budskapet er at det antagelig finnes en rekke andre virkemidler og løsninger som kan sikre landbruk over hele landet, råvarer til industrien, og smør på bordet, enn Omsetningsloven fra 1936 med all dens virkemiddeltilfang. Det skriver direktør Ivar Pettersen i sin kronikk.

Markedsregulering ble til under krisen på 1930-tallet. Omsetningsloven sørget for at bønder stod sammen i samvirker. Loven har overlevd – så langt inntil «smørkrisen» av 2011. I følge Stortingsmeldingen om landbrukspolitikken vil den fortsatt være en pilar under landbrukspolitikken. NILF-notat 2011-8 «Regulering for organisering - markedsregulering i kjøttsektoren» drøfter markedsreguleringsordningen for kjøttvarer.

Jordbruksinntektene auka med om lag 16 400 til kr 227 400 per årsverk frå 2009 til 2010. Viktige årsaker til auken var betre kornavlingar i, høgare pris på mjølk, auka tilskot og auka produktivitet. Dette er eit av resultata frå dei årlege driftsgranskingane utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Driftsgranskingane omfattar rekneskapstal frå 835 bruk fordelt over heile landet.

Gjennomsnittlig jordbruksinntekt i Nord-Norge, målt som vederlag til alt arbeid og egenkapital, var kr 245 700 per årsverk i 2010. Dette er en økning på kr 14 800, eller 6 %. Dette går fram av de årlige regnskapsundersøkelsene til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

Økonomiske hovedtendenser for gårdsbruk i Nord-Norge i 2010:
Gårdsbruk i Nord-Norge hadde en betydelig økning i lønnsomheten i 2010. Dette skyldes i hovedsak økt produksjon og økte priser. Fortsatt lavt rentenivå forsterket resultatet.
 

Jordbruksinntektene i østlandsfylkene var i gjennomsnitt kr 226 000 i 2010. Dette er hele 20 % mer enn året før. Alle brukstypene hadde et bedret resultat i forhold til 2009. Dette går fram av den årlige regn¬skaps¬under¬søkelsen til Norsk institutt for landbruks¬økonomisk forskning (NILF). 313 bruk fra Østlandet deltok i undersøkelsen.

Jordbruksinntektene i østlandsfylkene var i gjennomsnitt kr 226 000 i 2010. Dette er hele 20 % mer enn året før. Alle brukstypene hadde et bedret resultat i forhold til 2009. Østlandsbrukene hadde lavere nettoinvestering i 2010 enn året før, men høyere enn det som har vært vanlig det siste tiåret. Dette går fram av den årlige regn¬skaps¬under¬søkelsen til Norsk institutt for landbruks¬økonomisk forskning (NILF). 313 bruk fra Østlandet deltok i undersøkelsen.

Ser en trønderske bønder under ett, hadde de i gjennomsnitt 223 500 kroner per årsverk som vederlag til alt arbeid og egenkapital i 2010. Dette er en økning på 400 kroner i forhold til 2009. Resultatene varierer imidlertid mye mellom ulike driftsformer. Dette går frem av de årlige regnskapsundersøkelsene Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) foretar.

Jordbruksinntekta til jærbøndene har gått noko ned dei siste to åra, men Jæren er framleis den regionen i landet med høgast jordbruksinntekt. Frå 2009 til 2010 gjekk jordbruksinntekta ned med åtte prosent og var kr 259 900 per årsverk. I resten av Agder og Rogaland auka jordbruksinntekta ned med 1 prosent frå 2009 til 2010, til kr 221 900 per årsverk. Det viser den årlege rekneskapsundersøkinga frå Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

Hovudtendensar:
• Nedgang i jordbruksinntekta på Jæren, svak auke i resten av Rogaland og Agder
• Sterk nedgang i nettoinvesteringane, men aukande gjeld
 

Hovudtendensar:
• Auke i jordbruksinntektene for dei fleste driftsformene på Vestlandet
• Høge nettoinvesteringar og aukande gjeld

På Vestlandet var det bruka med kombinert mjølkeproduksjon og svinehald som hadde størst auke i jordbruksinntekta i 2010. I gjennomsnitt auka jordbruksinntekta med 8 % for vestlandsbonden, medan bruka med mjølk og svinehald fekk auka jordbruksinntekta si med 30 %. Det viser den årlege rekneskapsundersøkinga frå Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

Det er variasjon mellom dei ulike landsdelane viser resultata frå dei årlege driftsgranskingane utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

Det internasjonale pengefondet (IMFs) matråvareprisindeks gikk ned med 0,7 prosent i november. Indeksen har gått ned sammenhengende siden august. Rekordstore kornavlinger i 2011, økonomiske problemer i Europa og en relativt sterk dollar bidrar til synkende råvarepriser.

Handelen med klimakvoter ser ut til å være potensielt skadelig, ja til og med katastrofalt, for bygdesamfunn i fattige land. Det skriver NILF-professor John Bryden, og viser til behovet for mer forskning om økonomiske og sosiale virkninger av store investeringer i fornybar energi.

Bondefamilien bruker stadig færre timer på gårdsarbeid, og det er gårdbrukerens partner som i størst grad har redusert antall arbeidstimer fra 1990 til 2009. Men selv om bondens partner i dag bidrar mindre i gårdsarbeidet, utgjør det likevel en forskjell for bonden og gårdbrukerfamilien om partneren har interesse for gårdsdriften, eller om han eller hun holdes helt utenfor det som skjer på gården.

For EU-landene (EU27) samlet var økningen på 6,7 prosent. Økningen skyldes økte inntekter kombinert med lavere arbeidsforbruk.