Rammedirektivet for vann er et av EUs viktigste miljødirektiver og ble innlemmet i EØS-avtalen i 2008. Målet med direktivet er å sikre god miljøtilstand for vann i vassdrag, grunnvann og kystvann. For å møte kravene om reduksjon av fosforutslipp og avrenning til vann og vassdrag er det sannsynlig at det kommer en innskjerping av gjødselvareforskriften. Dette kan i så fall berøre kravene til spredeareal, men også til spredeperiode og gjødsellagringskapasitet mm. Rogaland er det fylket i landet som har størst husdyrtetthet. Endringer i gjødselvareforskriften kan derfor få særlig store konsekvenser for jordbruket i Rogaland.

 

Ved dagens produksjon er over halvparten av rogalandskommunene avhengige av spredeareal utover fulldyrka areal. I kommunene Klepp, Finnøy og Hå er spredearealet under kravet om 4 dekar/gjødseldyrenhet selv når alt potensielt areal er regnet inn i spredearealet, mens Time ligger akkurat på 4 dekar/ gjødseldyrenhet.

 

Målt i gjødseldyrenhet (GDE) per dekar (korrigert for beitefradrag og spredeareal på innmarksbeite) har Rogaland (0,19 GDE/dekar) nesten dobbelt så mange gjødseldyrenheter per dekar som Nord-Trøndelag (0,10 GDE/dekar), som har nest størst dyretetthet. Av de 20 kommunene med minst areal per GDE på landsbasis, ligger 15 i Rogaland. Ved dagens produksjon har ca. 17 % av enkeltbrukene i Rogaland for lite eget spredeareal.

 

Det er usikkert hvilke endringer som kommer i revidert gjødselvareforskrift. Et alternativ kan være at kravet til spredeareal per GDE blir skjerpet tilsvarende svensk nivå, 6,4 dekar spredeareal per GDE. Blir dette kravet innført i Norge, vil Rogaland mangle nesten 206 tusen dekar spredeareal når beitefradrag er trukket fra og spredeareal på innmark er lagt til. Det tilsvarer en reduksjon på 32 175 GDE (18 %) i forhold til dagens produksjon.

 

Enkle beregninger basert på dekningsbidragskalkyler viser at dersom 25 % av en reduksjon på 32 175 GDE (8 044 GDE) skulle tas ut ved reduksjon i melkeproduksjon, vil det bety en reduksjon på 4 817 kyr med tilhørende kjøttproduksjon.. Det vil redusere mjølkeproduksjonen i fylket med ca. 11 % og kjøttproduksjonen med 9 % i forhold til total produksjon i fylket i 2009. Samlet dekningsbidrag før tilskudd reduseres med 117,7 mill. kroner per år. I tillegg til redusert dekningsbidrag, vil også tilskuddene bli redusert. En tilsvarende reduksjon i kombinert smågris- og slaktegrisproduksjon ville redusere antall purker med 17 % og levert slakt med 23 % i forhold til samlet produksjon i 2009. Samlet dekningsbidrag ville blitt redusert med 64,3 mill. kroner per år. Dette tyder på at de økonomiske konsekvensene for jordbruket i Rogaland vil være minst ved å redusere svineholdet, men beregningene som er gjort, er usikre.

 

En nederlandsk studie har kartlagt mulige økonomiske konsekvenser av redusert dyretall i landet for å komme til balansegjødsling i 2020. I studien ble to ulike alternativ vurdert; alternativ a) der alle husdyrslag får samme reduksjon, og alternativ b) der det er mulig å gjøre forskyvninger mellom produksjonene. Det konkluderes med at alternativ b vil føre til en mindre nedgang i sektorsaldo (dekningsbidrag), arbeidsplasser og BNP enn alternativ a. En tilsvarende studie for jordbruket i Rogaland, kunne gitt sikrere svar på hvordan en eventuell reduksjon i husdyrtallet i fylket kunne vært gjennomført for å begrense de økonomiske konsekvensene av en slik reduksjon.

 

Lagringskapasiteten for husdyrgjødsel er i stor grad fullt utnyttet i fylket. Det betyr at en endring i krav til lagringskapasitet i hovedsak må baseres på nybygg av gjødsellager. For Rogaland viser en grov beregning at investeringskostnadene i økt gjødsel­lagringskapasitet kan beløpe seg til mellom 64 og 106 mill. kroner hvis kravet til lagringskapasitet økes med en måned, forutsatt at hele økningen skal dekkes opp gjennom lagringskapasitet på det enkelte bruket. Alternativene per i dag vil være å redusere husdyrproduksjonen slik at eksisterende lager tilfredsstiller det nye kravet, eller transportere gjødsla ut av kommunen/fylket eller til foredling.

 

Det mest aktuelle alternativet for håndtering av overflødig husdyrgjødsel, er trolig å bruke husdyrgjødsel som substrat i biogassanlegg. Regjeringen har satt som mål at 30 % av husdyrgjødsla innen 2020 skal brukes til å produsere biogass. Skal produksjon av biogass kunne avhjelpe kravet om spredeareal i Rogaland, er det viktig at arbeidet med utvikling av biogassanlegg fortsetter, og at det etableres kanaler for å omsette bioresten på en økonomisk og økologisk forsvarlig måte.

 

Jordas fosforstatus er av stor betydning for hvor mye husdyrgjødsel som bør tilføres. Jorda i Rogaland har generelt høye fosforverdier, og en korreksjon for bruk av husdyrgjødsel ut fra fosforinnholdet i jorda vil derfor kunne få tilsvarende konsekvenser for rogalandsjordbruket som endringer i spredearealkravet. Før det eventuelt kan stilles krav om korreksjon for fosforstatus i jorda, må det etableres gode rutiner for prøvetaking og eventuell kontroll av dagens fosforinnhold i jorda.

 

Normtallene som brukes for å beregne gjødseldyrenheter etter gjødselvareforskriften, baserer seg i stor grad på tall fra 1993. Endringer i fôring og gjødsling har trolig endret næringsinnholdet i husdyrgjødsla uten at det er tatt inn i normtallene. Den norske forskriften tar heller ikke hensyn til at avdråttsnivået påvirker mengden gjødsel. Gjennom denne utredningen har det vært forsøkt å finne resultater fra norske forsøk som kunne belyse hvordan normtallene fra 1993 samsvarer med faktiske funn. Foreløpig finnes det ikke nye tall som er tilstrekkelig kvalitetssikret til at det har vært mulig å vurdere om, eller hvordan, normtallene for beregning av gjødseldyrenheter bør revideres. Forskning på området foregår, spørsmålet er om det vil foreligge resultater tidsnok til at de kan tas inn i en revidert forskrift.

 

Les også notatet Gjødselvareforskriften er under revisjon - mulige konsekvenser for jordbruket i Rogaland

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Heidi Knutsen.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

 

Publisert 11.07.2011