Fallende matpriser påvirker matforbruket

Tips en venn Skriv ut

Overvekt og fedme er økende problemer både i Norge og resten av verden. Kostholdsrelatert fedme øker sannsynligheten for sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft. I årene fremover vil omfanget av fedmerelaterte sykdommer sannsynligvis øke, og dette vil medføre stigende helseutgifter over hele verden. Overvekt har mange og kompliserte årsaker, og ulike virkemidler kan være effektive for ulike grupper av befolkningen. I prosjektet Nutrition, Health, and Changing Consumer Preferences har forskere ved NILF studert virkninger av priser, avgifter, subsidier, merking, skolematprogrammer og foreldres tidsbruk på matvareforbruk.

En studie for årene 1971 til 2001, som dekket 18 rike land, viser at synkende matvarepriser bidro til økt dødelighet forårsaket av fedmerelaterte sykdommer uten å påvirke dødeligheten forårsaket av andre sykdommer. Forskerne har videre analysert virkninger av endret merverdiavgift på etterspørselen etter ulike sunne og usunne mat- og drikkevarer i Norge og sett på virkninger på kroppsvekten til forbrukere som spiser lite, normalt mye og mye av disse varene. I studien inkluderte de ni varegrupper, tre usunne grupper (brus, godteri og iskrem), tre sunne grupper (frukt, grønnsaker og fisk), og tre nøytrale grupper (melk, juice og kjøtt). Forskerne beregnet effektene av å øke merverdiavgiften for de usunne gruppene fra 14 % til 25 %, samtidig som merverdiavgiften ble fjernet for de sunne gruppene og beholdt uendret for de nøytrale gruppene. De største effektene ble funnet blant storforbrukere av godterier og brus hvor endringen i i merverdiavgiften vil redusere deres forbruk med henholdsvis 1,6 kg godteri og 10 liter brus per år. Omregnet til kroppsmasse tilsvarer reduksjonene en årlig reduksjon på henholdsvis 0,8 kg og 0,5 kg. Dette kan virke som små reduksjoner på kort sikt, men de kan akkumulere seg til betydelige reduksjoner over en lengre periode.

Det norske forbruket av melk ble redusert med omkring 40 % per person mellom 1986 og 2005, mens forbruket av brus økte med omkring 110 % i den samme perioden. Det har vært vanskelig å forklare disse endringene. Endringer i økonomiske variabler, som prisene på ulike varer og husholdningenes inntekt, kan ikke forklare dem alene. Nyere forskning tyder på at generasjonstilhørighet betyr mye for livsstilsvalg som forbruk av ulike mat- og drikkevarer. Dette fordi ulike generasjoner har ulike erfaringer som vil påvirke forbruksmønsteret. I prosjektet ble det derfor inkludert generasjonsvariabler sammen med økonomiske, sosioøkonomiske og andre variabler i analysen. Resultatene viser at eldre generasjoner drikker mer melk enn yngre generasjoner, mens alder har en negativ effekt på melkeforbruket. Siden yngre generasjoner vil erstatte eldre generasjoner, så forventer vi at melkeforbruket vil reduseres fremover uavhengig av prisutviklingen på melk.

Prosjektet har også vært involvert i flere studier hvor data fra USA og Tyskland ble brukt. Forskerne har blant annet sett på effekter av merking av næringsinnholdet i matvarer. I USA har man hatt obligatoriske merkeordninger lenge. I en studie av amerikanske forbrukere fant forskerne at slik merking reduserte fedmen blant dem som brukte dem. Effekten var størst blant hvite kvinner. Resultatene tyder på at ernæringsmerking kan være et virkemiddel i kampen mot overvekt og fedme.

Sammenhenger mellom ernæring og overvekt blant barn er en annen viktig problemstilling. Det amerikanske nasjonale programmet for skolelunsjer (National School Lunch Program) er et offentlig finansiert program. Det gir daglig gratis eller subsidiert lunsj til 31 millioner barn som er under 19 år gamle. I en studie av dette programmet fant forskerne ingen effekt av deltakelse i programmet på skolelunsjens ernæringsmessige kvalitet. Kvaliteten på lunsjen er ikke bedre blant deltakerne enn blant andre barn. Deltakerne spiser imidlertid noe mer til lunsj uten å spise mindre til de andre måltidene.

Foreldre påvirker barnas matforbruk blant annet gjennom hvilke matvarer som er tilgjengelige i hjemmet, matlaging og tid brukt på felles måltider. Forskerne brukte tidsbruksdata for å finne sammenhenger mellom tyske foreldre og barns tidsbruk på ulike måltider. Ikke overraskende så brukte yrkesaktive mødre mindre tid både til å lage mat og spise sammen med barna. Ungdom i alderen 10 til 17 år etterlignet i stor grad foreldrenes tidsbruk på måltider. Foreldrenes tidsbruk er derfor viktig for å utvikle sunne matvaner hos barn og ungdom.

Prosjektet Nutrition, Health, and Changing Consumer Preferences er finansiert av Norges forskingsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og forskningsmidler over jordbruksavtalen.

For mer informasjon kontakt Kyrre Rickertsen og Geir W Gustavsen

27.03.2012