Livsviktig kunnskap om landbruk og mat
 
Tips en venn
Din e-post:
Ditt navn:
Mottakers e-post:
Lukk

Vedvarende høy produktivitetsvekst og innovasjonsgrad i jordbruket

Tips en venn Skriv ut

Jordbruket viser vedvarende høy produktivitetsvekst, høyere enn de fleste, nesten alle, norske bransjer og på samme nivå som oljebransjen. Produktivitetsveksten i norsk jordbruk, målt som totalfaktorproduktivitet, var 1,65 prosent årlig fra 1990 til 2009, og den representerer ny kunnskap, teknologi og nye produksjonsmetoder, dvs. innovasjon. Slik konkluderer en gjennomgang av norsk og internasjonal forskning om produktivitet og innovasjon i jordbruket.

Foto:stock.xchng

Produktivitetsveksten for ressursbruken under ett er på samme nivå som produktivitetsveksten i amerikansk jordbruk gjennom det 20. århundret. Veksten i arbeidsproduktiviteten var vesentlig høyere. Internasjonal forskning konkluderer med en nær sammenheng mellom innovasjon og produktivitetsvekst. Det er grunn til å regne med at en slik sammenheng også kan legges til grunn for vurdering av innovasjonstakten i norsk jordbruk. Kunnskaps- og teknologiutvikling skjer i et globalt miljø og gjennom spesialisering og arbeidsdeling har det norsk jordbruket et godt utviklet innovasjonssystem. Undersøkelser av jordbruk også i andre land, som f.eks. irsk jordbruk, viser også tilsvarende produktivitetsvekst for årene 1960–1998.

Produktivitetsutviklingen i jordbruket dreier seg bl.a. om vesentlig økt ytelse per dyr, større avlinger per arealenhet, bedre utnyttelse av fôr, nye metoder for å behandle grovfôr, maskiner med større kapasitet, redusert arbeidsforbruk per produsert enhet osv. Alle disse endringene har hatt stor innflytelse både på bruk av arbeidskraft og innsatsfaktorer i jordbruket. I tillegg har næringen, i samarbeid med andre ledd i verdikjeden, utviklet institusjoner som har lagt til rette for kollektive merkeordninger og kvalitetssikringssystemer, samtidig som næringens rådgivningsapparat er videreutviklet.

Eksemplene på innovasjon som omtales i dette notatet, illustrerer samspillet mellom primærprodusenter og spesialiserte kunnskapsorganer. Når bondeeide foretak driver utvikling av husdyrraser i norske foretak med høy anerkjennelse internasjonalt, skjer innovasjonen i et samspill som involverer både primærprodusenter, matindustriforetak og forskningsbasert bioteknologimiljøer. Den grunnleggende kunnskapen er internasjonal, men resultatene er spesielt tilpasset norske forhold. Norge har i dag innenfor både storfe og svin utviklet særpreget dyremateriale som har hatt viktige bidrag til produktivitetsveksten i norsk jordbruk. Det samme kompetansemiljøet har også gitt grunnlag for en kunnskapsintensiv fôrnæring av betydning for både jordbruk og havbruk.

Notatet «Innovasjon i landbruket» gir en kortfattet redegjørelse for spørsmålet om innovasjon i landbruket basert på tilgjengelig litteratur og innhentet erfaring fra både forskere og personer som arbeider med næringsutvikling i landbruket. Hovedvekten i notatet, og i virkemiddelbruken overfor landbruket, ligger på jordbruket. Rapporten er utarbeidet på oppdrag for  Innovasjon Norge.
 

Les hele Notat 2012-4 Innovasjon i landbruket

For mer informasjon ta kontakt med Ivar Pettersen

 

Publisert 15.05.2012