| NILF - 50 års søkelys på landbruket Av Torbjørn Andal
NILF runder 50 år og kan se tilbake på en solid innsats når det gjelder å belyse de økonomiske forhold i norsk landbruk. Gjennom registrering og bearbeiding av data, forskning og utredning, rådgivning og undervisning, har NILF spilt en sentral rolle innen landbruksøkonomien i et halvt århundre.
Dette har hatt betydning for det enkelte gårdsbruk og bygdesamfunn, så vel som for departementer, organisasjoner og andre. Blant annet har NILF spilt en sentral rolle når det gjelder å skaffe grunnlagsmateriale for de årlige jordbruksforhandlingene. NILF var også en viktig utreder i forbindelse med Norges forhold til EF og EU. Gjennom disse årene har NILF bygd opp en unik database for økonomiske forhold i landbruket. For eksempel kan sammenhengende EDB-lagrede tallserier kjøres ut fra 1959 og fremover.
NILF ble etablert først i 1986, men det var ved sammenslåing av Norges landbruksøkonomiske institutt (NLI), som hadde startet sitt arbeid 1947 og Sekretariatet for Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) fra 1948. De to institusjonene hadde drevet nokså parallelt, og en fant at sammenslåing ville gi en betydelig rasjonaliseringsgevinst.
NLIs historie startet med Landbruksdepartementets forslag til statsbudsjett for 1947-48 hvor det ble foreslått at NLI skulle opprettes, og da budsjettet ble vedtatt i Stortinget 28. april 1947, var grunnlaget for NLI formelt lagt.
Bakgrunnen for departementets forslag, var innstillingen fra Jordbrukets Produksjons- og Rasjonaliseringskomité som skulle legge frem forslag til fordeling av jordbruksproduksjonen mellom ulike strøk og brukstyper og en passende bruksstruktur. Dette måtte bygge på driftsøkonomiske vurderinger basert på regnskapsføring og -granskinger, driftsplanlegging og økonomisk rettledningstjeneste. For at disse spørsmålene skulle ivaretas av en uavhengig og nøytral institusjon, ble Norges landbruksøkonomisk institutt opprettet.
Budsjettnemnda ble etablert ved Kongelig resolusjon 18. juni 1948. Formålet var blant annet å legge frem et totalregnskap og et totalbudsjett for landbruket og finne annet materiale som kunne belyse lønnsomhetsforhold og produksjonsutvikling i landbruket. Videre skulle den blant annet også finne grunnlag for fastsetting av arbeidsinntektene og prisene på jordbruksvarer. Senere ble BFJs oppgaver mer direkte knyttet til de årlige jordbruksoppgjørene.
NILF er sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket, mens selve nemnda blir oppnevnt for en to-årsperiode av Landbruksdepartementet, og består i dag av representanter for tre departementer, Statistisk sentralbyrå og bondeorganisasjonene.
Oppgavene slik de ble skissert ved opprettelsen av BFJ og NLI, ble videreført ved sammenslåingen i 1986 og er fortsatt aktuelle. De største enkeltoppgavene er fortsatt driftsgranskingene og totalregnskapet/ totalbudsjettet og annet bakgrunnsmateriale til jordbruksforhandlingene. Driftsgranskingene gir et godt bilde av den økonomiske utviklingen i landbruket generelt og på grupper av bruk, når det gjelder innsats av produksjonsmidler og økonomisk resultat. De brukes mye i rådgivnings- og planleggingsarbeid, og som grunnlag for forskning og undervisning. De har også lenge vært sentrale i landbrukspolitikken som noe av bakgrunnen i jordbruksforhandlingene mellom staten og bondeorganisasjonene.
Som nevnt er basisoppgavene stort sett de samme som ved opprettelsen; likevel har det skjedd store forandringer de senere år i takt med utviklingen ellers i samfunnet. Blant annet er NILF omorganisert fra ordinært forvaltningsorgan til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Dette har ført til en friere og mer selvstendig stilling i forhold til Landbruksdepartementet. Denne omorganiseringen har også medført at NILF har fått et styre, sammensatt av fagfolk fra andre miljøer.
Den største forandringen er likevel indre omorganisering med større bredde i arbeidsområdet og opprioritering av forskningen. Hovedområdene er nå nasjonal og internasjonal landbrukspolitikk, matvaresektor og marked, foretaks- og næringsøkonomi, nærings- og bygdeutvikling.
Den store bredden i fagområdene har blant annet ført til behov for en annen sammensetning av arbeidsstyrken enn tidligere. Før var det stort sett landbruksøkonomene som rådde grunnen alene. Nå er det rekruttert fagfolk også fra andre miljøer.
Av store forskningsprosjekter som NILF er opptatt med nå, kan nevnes Interagro, et såkalt strategisk instituttprogram som går over fem år, og tar for seg aspektene ved internasjonalisering av norsk landbruk. Fremover vil blant annet de nye forhandlingene om videre liberalisering av handelen med matvarer i regi av WTO, som starter i 1999, stå sentralt.
Et strategisk instituttprogram er også Agromanagement, som er fem-årig og tar for seg foretaksøkonomiske utfordringer i landbruket under endrede rammebetingelser. Stikkord er risikostyring, strategisk planlegging, entrepenørskap, investerings- og finansieringsteori.
Et annet trekk i bildet er at spørsmålene kan være så bredt sammensatt at ett forskningsinstitutt alene ikke har kunnet løse oppgaven. NILF har flere ganger vært involvert i slike store samarbeidsprosjekter. Som eksempel nå, kan nevnes et prosjekt om avlingsstabilitet på grasmark. Dette er et strategisk instituttprogram som drives i samarbeid med Jordforsk og Planteforsk. Et annet eksempel er et strategisk program om risikoanalyse i forbindelse med dyre- og plantehelse i samarbeid med Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet og Planteforsk.
I jubileumsåret fremstår NILF som en moderne og effektiv organisasjon med velkvalifisert personale som foruten å utføre en rekke pålagte oppgaver, også påtar seg oppdrag for departementer og andre offentlige institusjoner, fylker og kommuner, organisasjoner med tilknytning til landbruk, næringsmiddelindustrien etc.
Hovedtyngden av NILFs gjøremål stammer fra det offentlige, særlig Landbruksdepartementet og Norges forskningsråd, men i den senere tid har NILF også i stigende grad fått oppdrag fra organisasjoner og næringslivet for øvrig.
De store trekk i NILFs historie ble utgitt som en egen bok i januar 1998 med tittelen Femti år i landbrukets og samfunnets tjeneste.
| 