Aktuelle tema
Bedre resultater for økologiske mjølkeprodusenter og økologiske sauebrukere
Tips en venn Skriv ut
De økologiske mjølke- og sauekjøttprodusentene i Norge har de siste årene oppnådd et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende konvensjonelle bruk ifølge driftsgranskingene i jordbruket.
I denne artikkelen vil vi sammenligne økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon. Det samme vil vi gjøre for sauehold. Vi ser på utviklingen fra 2006 til 2010 for noen mjølkebruk som var med i driftsgranskingene i alle disse årene. 17 økologiske mjølkebruk deltok i granskingene i alle disse årene. Fra 2005 til 2006 var det en stor utskifting av økologiske mjølkebruk i driftsgranskingene. Dette har gjort at vi ikke har gått lenger tilbake enn til 2006 i vår analyse av utviklingen i økologisk mjølkeproduksjon. Fem økologiske sauebruk har vært med i driftsgranskingene i alle år fra 2005 til 2010. For sauebrukene benytter vi derfor data fra alle disse årene.
Driftsoverskuddet i mjølkeproduksjon
Tabell 1 viser gjennomsnittstall for areal, avling, arbeidsforbruk, priser på husdyrprodukter og husdyrproduksjon i de ulike år for de to gruppene av mjølkeproduksjonsbruk. I tabellen har vi også med tall for vederlaget til arbeid og vederlag per årsverk i de ulike år. Dette resultatmålet vil bli kommentert senere i artikkelen.
De 17 økologiske mjølkebrukene hadde 22,8 årskyr i 2006 og 23,1 årskyr i 2010. Sammenligningsgruppen består av 172 konvensjonelle mjølkebruk. I gjennomsnitt hadde de konvensjonelle brukene like mange årskyr i 2010 som de økologiske brukene. Det er ingen bruk fra Troms og Finnmark i de to gruppene. I motsetning til de økologiske brukene har de konvensjonelle brukene blitt større over år, målt i antall årskyr. I 2006 hadde de konvensjonelle mjølkebrukene 19,9 årskyr, og dette hadde økt til 23,0 årskyr i 2010.
Avlingsnivået er vel 100 FEm høyere per dekar på de konvensjonelle brukene sammenlignet med de økologiske brukene. De økologiske brukene har disponert omtrent like store jordbruksarealer i alle år og de konvensjonelle mjølkeproduksjonsbrukene har økt arealet med 36 dekar fra 2006 til 2010. I 2006 produserte begge gruppene av bruk omtrent like mange liter mjølk. Både de økologiske og de konvensjonelle brukene har økt produksjonen av mjølk over år, men de konvensjonelle brukene har økt mest.
Figur 1 viser hvordan produksjonsinntektene har utviklet seg over år. Produksjonsinntektene for de økologiske brukene har økt fra kr 950 000 i 2006 til 1 430 000 kroner i 2010. De konvensjonelle brukene hadde samla inntekter i 2006 på 1 010 000 kroner og kr 1 440 000 i 2010. De økte inntektene skyldes høyere produksjon, høyere priser og mer utbetalt produksjonstilskudd.
De økologiske brukene har fått mer utbetalt i tilskudd enn de konvensjonelle brukene. I 2006 fikk de økologiske mjølkebrukene utbetalt kr 55 000 i rene økologiske tilskudd og i 2010 var dette beløpet på kr 80 000. I tillegg har de økologiske brukene fått mer i areal- og kultur-landskapstilskudd fordi de har hatt større jordbruksareal enn de konvensjonelle brukene. De økologiske brukene fikk i 2010 utbetalt tilskudd på kr 510 000 mens tilsvarende tall for de konvensjonelle brukene var 460 000 kroner.
Husdyrinntektene har vært størst på de konvensjonelle brukene selv om de økologiske brukene har hatt de høyeste mjølkeinntektene. Den økologiske mjølka betales med 60-70 øre mer per liter enn mjølk fra konvensjonelle produsenter, og dette betyr mer enn at de konvensjonelle brukene produserer mer mjølk. De konvensjonelle brukene har nesten dobbelt så stor kjøttproduksjon som de økologiske brukene. Det er svært få oksekalver som blir fôret fram til slakt på de økologiske brukene. Samla husdyrinntekter på de økologiske brukene var på kr 890 000 i 2010 mot kr 940 000 for de konvensjonelle brukene.
Figur 2 viser hvor store kostnadene og driftsoverskuddene har vært i de ulike år for de to gruppene av bruk. Driftsoverskuddet har variert en del fra år til år. I 2006, 2008 og 2009 hadde de økologiske brukene høyest driftsoverskudd og i de andre årene fikk de konvensjonelle brukene best resultat. Spesielt var 2009 et godt år for de økologiske brukene. I dette året var forskjellen mellom mjølkekvoten og mengde mjølk levert til meieriet på bare 6 000 liter for de økologiske brukene. For de andre årene var mengde omsatt mjølk fra 13 000 til 23 000 liter mindre enn det mjølkekvoten var i det enkelte år. De konvensjonelle brukene har i mye større grad greidd å fylle mjølkekvoten enn det som har vært tilfelle for de økologiske produsentene.
I 2010 hadde de økologiske brukene et lavere driftsoverskudd enn de konvensjonelle brukene. På et av de økologiske mjølkeproduksjonsbrukene var det helt spesielle forhold dette året. Dette er hovedårsaken til at de økologiske brukene hadde færre årskyr og lavere mjølkeproduksjon dette året enn året før.
De økologiske brukene har lavere variable kostnader enn de konvensjonelle brukene. En av årsakene til dette er at de økologiske brukene har svært små kostnader til kunstgjødsel og kalk. De økologiske brukene har mindre produksjon og derfor er kraftfôrkostnadene mindre for denne gruppen enn det som er tilfelle for de konvensjonelle brukene.
De faste kostnadene er høyest for de økologiske mjølkeprodusentene. Disse brukene har større utgifter til leid arbeid enn de konvensjonelle brukene. Dessuten har de økologiske brukene større mekaniseringskostnader og større kostnader til driftsbygning enn de konvensjonelle brukene.
Den totale produksjonen er noe mindre på de økologiske enn på de konvensjonelle mjølkebrukene. Spesielt er kjøttproduksjonen mye mindre på de økologiske brukene. Arbeidsforbruket er for de fleste år noe lavere på de økologiske enn på de konvensjonelle mjølkebrukene.
For de fleste år har vederlaget til arbeid og egenkapital utregnet per årsverk vært høyere på de økologiske enn på de konvensjonelle mjølkeproduksjonsbrukene. I 2010 var vederlaget per årsverk høyest på de konvensjonelle brukene. Men hvis ikke en spesiell situasjon hadde oppstått på det ene økobruket dette året, ville de økologiske mjølkeproduksjonsbrukene etter all sannsynlighet ha oppnådd bedre vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk enn de konvensjonelle brukene.
Driftsoverskuddet i sauehold
Fem økologiske sauebruk har vært med i driftsgranskingene i alle år fra 2005 til 2010. I 2010 hadde disse brukene 84 vinterfôra sauer i gjennomsnitt. For å kunne finne en sammenligning har vi sett på tallene for 19 konvensjonelle sauebruk som også har vært med i driftsgransk-ingene i årene 2005 til 2010 og som hadde samme dyretall i 2010 som de økologiske brukene.
I tabell 2 er det vist tall for areal, avling, kjøttpris og for husdyrholdet i de ulike år.
Figur 3 viser hvor stort driftsoverskuddene og kostnadene har vært i økologisk og konvensjonelt sauehold i årene 2005 til 2010. De enkelte stolpene i figurdiagrammet viser oss også hvor store de samla inntektene har vært i de ulike år.
Sum produksjonsinntekter for de økologiske sauebrukene har variert fra kr 270 000 i 2005 til kr 420 000 i 2008. Fra og med 2007 har de konvensjonelle brukene hatt lavere produksjonsinntekter enn de økologiske. Avdråtten i saueholdet er omtrent like stor på økologiske og konvensjonelle bruk. De økologiske sauebrukene oppnår en bedre kjøttpris enn de konvensjonelle brukene og husdyrinntektene blir derfor høyere på disse brukene. I tillegg har de økologiske sauebrukene fått utbetalt mer i tilskudd enn de økologiske brukene. For 2010 var denne forskjellen på kr 70 000 hvorav kr 37 000 var rene økologiske tilskudd.
I mjølkeproduksjonen hadde de konvensjonelle brukene en god del høyere variable kostnader enn de økologiske brukene. Dette er ikke tilfelle i samme grad i saueholdet, selv om kostnadene til handelsgjødsel og kalk naturlig nok er lavest for de økologiske brukene. I 2010 var de variable kostnadene kr 14 000 høyere for de konvensjonelle brukene enn for de økologiske, mens det var de økologiske sauebrukene som hadde høyest variable kostnader i 2007.
På samme måte som i mjølkeproduksjonen, så hadde de økologiske sauebrukene høyere faste kostnader enn tilsvarende konvensjonelle bruk. De samlede kostnadene har vært fra kr 9 000 til kr 46 000 høyere på de økologiske sauebrukene enn på de konvensjonelle brukene for de ulike år. Både mekaniseringskostnadene og kostnadene til driftsbygning har vært høyere på de økologiske enn på de konvensjonelle brukene.
I 2008, 2009 og 2010 har de økologiske sauebrukene hatt vesentlige høyere driftsoverskudd og vederlag til arbeid og egenkapital enn de konvensjonelle sauebrukene.
Konklusjon
Den største utfordringen for de økologiske mjølkeprodusentene er å skaffe nok grovfôr. De økologiske brukene har kjøpt mer mjølkekvote hvert år. Imidlertid har de på langt nær greidd å fylle denne på tross av at avdråtten har økt hvert år. De konvensjonelle brukene har stadig fått tilgang på mer leid areal, noe som ikke har vært tilfelle for de økologiske brukene.
Produksjonsinntektene har økt over år. Dette skyldes først og fremst høyere priser og mer tilskudd. De økologiske brukene har lavere kjøttproduksjon enn de konvensjonelle brukene. Ved for lite grovfôr er det bedre økonomi i å produsere mjølk enn kjøtt. På tross av betydelig lavere kjøttproduksjon gjør bedre priser og mer tilskudd at de økologiske brukene har oppnådd vel så høye produksjonsinntekter som de konvensjonelle mjølkebrukene.
De samlede kostnadene har vært omtrent like store på de økologiske som de økologiske mjølkebrukene. Dette har gjort at driftsresultatet har vært bedre på de økologiske brukene enn på de konvensjonelle brukene i de fleste år.
Økologisk sauehold er antakelig mindre krevende enn økologisk mjølkeproduksjon. Hvis brukeren setter på så mange sauer som det er grovfôr for, viser det seg at resultatet blir bedre enn for konvensjonelle bruk med like mange sau. Høyere priser og mer tilskudd gir så mye høyere produksjonsinntekter at dette mer enn kompenserer for litt høyere kostnader på de økologiske brukene.
Skrevet av Ole Kristian Stornes
Publisert 19.04.2012